Lån til å kjøpe krypto: en dårlig idé, og her er regnestykket

Lån og kryptovaluta regnet på

Tar du lån til krypto, har du en fast regning og en verdi som kan falle mye. Med 12 % effektiv rente koster 100 000 kroner rundt 31 600 kroner i renter og gebyrer over fem år. Kursen må da stige omtrent 34 prosent for at du skal gå i null, og faller den, skylder du fortsatt hele beløpet.

Kort oppsummert
  • Lånet må betales hver måned uansett hva kursen gjør.
  • Med 12 % effektiv rente er månedsbeløpet rundt 2 190 kroner i fem år.
  • Kursen må stige omtrent 34 % bare for å dekke lånekostnaden og gebyrene.
  • Faller kursen 30 %, kan du sitte med krypto for 69 000 kroner og lån på 100 000.
  • Forbrukslån har vanligvis mye høyere rente enn boliglån, siden lånet er uten sikkerhet.

100 000 kroner lånt i fem år til 12 % effektiv rente

PostBeløp
Månedsbeløpca. 2 190 kr
Samlet betalt til bankenca. 131 600 kr
Rente og gebyrerca. 31 600 kr
Kurs må stige for å gå i nullca. 34 %

Hvorfor lån og krypto er en dårlig kombinasjon

Et lån er en avtale om faste betalinger. Krypto er en eiendel uten fast verdi. Tar du lån for å kjøpe krypto, har du en utgift du vet om og en mulig inntekt du ikke vet noe om. Går det galt, forsvinner ikke regningen.

Finanstilsynet skriver at prisene kan stige eller falle dramatisk i løpet av kort tid, og at du kan tape store beløp, i verste fall hele investeringen. Med egne penger er det verste utfallet at du taper det du satte inn. Med lånte penger kan du miste alt og fortsatt ha flere år med nedbetaling foran deg.

De fleste som vurderer dette, ser for seg at kursen skal stige. Det kan den. Men regnestykket må også stemme de gangene den ikke gjør det, og det er der lånet gjør størst skade.

Hva lånet koster deg

Et lån til krypto blir i praksis ofte et forbrukslån, siden banker sjelden gir billigere lån til dette. Forbrukslån er lån uten sikkerhet, og renten er vanligvis mye høyere enn på boliglån. Hvor høy renten blir, avhenger av økonomien din og banken.

Vi regner med 12 % effektiv rente som eksempel. Det er ikke et tilbud fra en bestemt bank, og mange får høyere rente enn dette. Lånet er på 100 000 kroner med like store månedsbeløp i fem år.

Da betaler du rundt 2 190 kroner hver måned, og til sammen omtrent 131 600 kroner. Rente og gebyrer utgjør altså rundt 31 600 kroner. Du kan normalt trekke fra 22 % av renteutgiftene på skatten, slik at kostnaden i praksis blir omtrent 24 700 kroner, men regningen til banken er den samme hver måned.

Hvor mye må kursen stige?

Så kommer gebyrene på selve kryptokjøpet. Norske kryptobørser tar ofte rundt 0,7 % ved kjøp og salg, og med Vipps eller kort kommer flere prosent i tillegg. Betaler du med bankoverføring, får du krypto for 99 300 kroner av de 100 000 du lånte, og du betaler 0,7 % igjen når du selger.

Skal du gå i null etter fem år, må kursen stige omtrent 34 %. Da dekker gevinsten akkurat rente og gebyrer, regnet slik at renten gir fradrag og gevinsten skattes med samme sats. Ingenting er tjent ennå. Først det som kommer over dette er avkastning for risikoen du har tatt.

Kursen kan selvsagt stige mer enn det. Men du må også tåle at den står lavt lenge, og at du betaler 2 190 kroner hver måned mens du venter. Dette må dekkes av lønnen din, for krypto betaler ingen rente eller utbytte som kan gjøre det for deg.

Hva skjer hvis kursen faller?

Tenk deg at kursen faller 30 % og du selger. Etter gebyrer får du rundt 69 000 kroner. Lånet er fortsatt på så godt som 100 000 kroner hvis det skjer tidlig, og du mangler dermed rundt 31 000 kroner for å bli gjeldfri, i tillegg til rentene du allerede har betalt.

Tap gir fradragsrett, og gevinst er skattepliktig, så noe av tapet kan du få igjen på skatten. Det hjelper, men det dekker ikke restgjelden. Selger du ikke, må du fortsette å betale på et lån for noe som er verdt mindre enn du skylder.

Dette er grunnen til at gjeld og krypto henger så dårlig sammen. Du blir presset til å selge når du trenger penger, og det er ofte akkurat da prisene er lave. Rekker du ikke betalingene, kommer purregebyrer og inkasso på toppen.

Bedre veier hvis du vil eie krypto

Du trenger ikke lån for å eie litt krypto. Mange børser lar deg kjøpe for små beløp, så du kan sette av noen hundrelapper i måneden av det du har til overs. Da har du ingen renteregning, du får en jevnere pris over tid, og faller kursen, kan du la den stå uten at noen krever pengene tilbake.

Har du gjeld fra før, særlig dyr gjeld, er det et sikrere valg å betale den ned først. Den renten du slipper er en gevinst du vet om på forhånd, noe krypto aldri kan love. Regn også med at du må holde en buffer på konto.

Har du penger du faktisk kan undvære, og vil vite hvordan du kan kjøpe kryptovaluta trygt, bør du se på hvilke tilbydere som er godkjent, hva betalingsmåtene koster og hvordan du tar pengene ut igjen. Gjør dette før du overfører noe.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta opp forbrukslån for å kjøpe krypto?

Det er vanskelig å hindre, siden du ofte ikke må oppgi hva et forbrukslån skal brukes til. Men vi fraråder det. Du betaler en høy rente for å kjøpe noe som kan falle mye i verdi.

Kan jeg bruke boliglånet til krypto?

Renten er lavere, men da setter du boligen som sikkerhet for en svært risikabel investering. Kostnaden blir mindre, men det du risikerer blir større. Snakk med banken din om hva lånet kan brukes til, og vær ærlig om formålet.

Hvor mye må kursen stige for at lånet skal lønne seg?

Med 100 000 kroner over fem år til 12 % effektiv rente og 0,7 % gebyr hver vei må kursen stige rundt 34 % bare for å gå i null. Høyere rente eller dyrere betalingsmåte gjør tallet høyere.

Får jeg fradrag hvis jeg taper?

Tap på krypto gir fradragsrett, og renter på lån gir normalt også fradrag. Du får likevel bare igjen en del av tapet, og lånet må fortsatt betales i sin helhet.

Kan jeg kjøpe krypto med kredittkort i stedet?

Det gjør det ofte verre. Kredittkort har gjerne høyere rente enn vanlige forbrukslån hvis du ikke betaler hele regningen innen forfall, og kjøp med kort kan ha ekstra gebyr hos børsen.

Relaterte guider

Av Renteportalen-redaksjonen. Innholdet bygger på offentlige kilder (lenket i teksten) og oppdateres jevnlig. Generell informasjon, ikke individuell økonomisk rådgivning.